Fri rettshjelp i foreldretvister etter barneloven (samvær, fast bosted og foreldrett)
Hvem har krav på fri rettshjelp i foreldretvister?
Hva er fri rettshjelp?
Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som dekker advokatutgifter personer har i forbindelse med bistand i enkelte saker. Ordningen er regulert i lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift. Ordningen tar sikte på å dekke utgifter til juridisk bistand for personer som ikke har råd til å betale selv, eller som ikke kan få dekket utgiftene på andre måter, for eksempel gjennom forsikring.
Fri rettshjelp-ordningen er en subsidiær ordning. Det innebærer at utgifter til juridisk bistand kun dekkes av det offentlige hvis søkeren ikke kan få dekket utgiftene på annen måte. Før man søker om fri rettshjelp, bør man derfor undersøke om man har forsikring som helt eller delvis dekker utgifter til advokatbistand.
I noen saker har man alltid krav på fri rettshjelp uavhengig av inntekt. Dette er ikke tilfellet i saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. I foreldretvister er fri rettshjelp behovsprøvd, og innvilges derfor kun for en begrenset krets av personer. Det betyr at personer som ikke oppfyller de økonomiske vilkårene, selv må betale for advokatutgiftene i en foreldretvist.
Økonomiske vilkår ved behovsprøvd fri rettshjelp
At fri rettshjelp er behovsprøvd, innebærer at inntekten og formuen til den som søker om fri rettshjelp er avgjørende for om man får innvilget fri rettshjelp. De økonomiske vilkårene er de samme for fritt rettsråd og fri rettshjelp.
- For enslige er det et vilkår at man ikke har en høyere bruttoinntekt enn kroner 246 000,- per år.
- For ektefeller eller andre som lever sammen med felles økonomi, er inntektsgrensen kroner 369 000,- per år.
Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt.
- I tillegg kan søkeren ikke ha netto formue som overstiger kroner 100 000,-.
Hvordan gis fri rettshjelp?
Fri rettshjelp kan deles inn i to ulike kategorier. Den første kategorien er det som kalles fritt rettsråd. Fritt rettsråd innebærer at man får gratis juridisk rådgivning og advokatbistand i saker utenfor domstolene. Den andre typen av fri rettshjelp er fri sakførsel. Ved fri sakførsel betaler staten advokatens salær i forbindelse med en rettssak. Det omfatter alt arbeid advokaten gjør forbindelse med rettssaken.
Ved en rettssak er det alltid en risiko for at man må betale motpartens saksomkostninger dersom man taper saken. Motpartens saksomkostninger omfattes ikke av ordningen om fri rettshjelp. Det betyr at selv om man har fått innvilget fri sakførsel, kan man bli ansvarlig for å betale motpartens utgifter. Dette er noe som er viktig å tenke gjennom før man reiser en sak for retten. De økonomiske konsekvensene av en rettssak kalles ofte for prosessrisiko.
Etter lov om fri rettshjelp § 22, kan departementet i særlige tilfeller dekke saksomkostningsansvar overfor motparten. Det betyr at en som har fri rettshjelp og blitt dømt i retten til å betale motpartens saksomkostninger, i særlige tilfeller kan få disse dekket av det offentlige.
Fritt rettsråd – saker utenfor domstolene
Fritt rettsråd kan innvilges ved søknad etter behovsprøving, jf. § 11. Behovsprøvingen skjer etter en vurdering av søkerens bruttoinntekt og netto formue. Søknaden om fritt rettsråd avgjøres av departementet. I forskrift til lov om fri rettshjelp er det bestemt at også advokater kan innvilge fritt rettsråd når de økonomiske vilkårene er oppfylt. Du kan derfor ta kontakt med en advokat hvis du lurer på om du har krav på fri rettshjelp.
Fri sakførsel – saker i domstolene
Fri sakførsel kan innvilges etter en behovsprøving av de økonomiske vilkårene som er gjennomgått over. Vilkårene for fri sakførsel følger av lov om fri rettshjelp § 16.
Fri sakførsel omfatter dekning av hele eller deler av salæret til prosessfullmektigen (advokaten). I tillegg blir rettsgebyr dekket etter reglene om fritak for rettsgebyr.
Egenandel
Personer som får innvilget behovsprøvd rettshjelp og har en bruttoinntekt på kroner 100 000,- eller mer, skal betale en egenandel. Dette gjelder uansett hva slags rettshjelp som ytes og omfanget av hjelpen. Det er ikke mulig å gjøre unntak fra denne egenandelsordningen.
Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen som utgjør kroner 1020,-. I saker med fritt rettsråd er egenandelen 1 ganger salærsatsen. I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 % av de totale rettshjelpsutgiftene som staten dekker i anledning saken. Egenandelen i saker om fri sakførsel er aldri høyere enn 8 ganger salærsatsen. Salærsatsen er på kroner 1020,-.
Det betyr at i saker om fritt rettsråd vil egenandelen være kroner 1020,-. I saker om fri sakførsel vil egenandelen maksimalt være kroner 8160,-.
Det er advokaten som yter rettshjelpen som skal kreve inn egenandelen. Klienten plikter å betale inn egenandelen på forskudd, med mindre advokaten tilbyr en annen betalingsordning. Klienten skal ikke betale merverdiavgift av egenandelen.
Unntak
Selv om man oppfyller det økonomiske vilkåret for å få fri sakførsel, kan domstolen i enkelte tilfeller gjøre unntak fra dette. Forutsetningen er at det er urimelig at det offentlige betaler for utgiftene, jf. lov om fri rettshjelp § 16 femte ledd. Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at dette er en unntaksbestemmelse som skal brukes med varsomhet.
Som eksempel kan det trekkes frem en sak fra Gulating lagmannsrett, LG-2018-80966, hvor en far fikk avslag på søknad om fri sakførsel. I saken hadde faren reist sak om foreldreansvar for, og samvær med, sine døtre. Faren sonet en dom for vold mot døtrene da han reiste saken. I tingretten fikk han avslag på søknad om fri sakførsel, og anket beslutningen inn for lagmannsretten. Lagmannsretten var enige med tingrettens forståelse av hvordan unntaksbestemmelsen i lov om fri rettshjelp skulle forstås, og avslaget ble opprettholdt. Faren var selv skyld i de forhold som dannet grunnlag for at han reiste sak. Retten mente derfor at det var urimelig at det offentlige skulle betale for farens advokatutgifter i saken.
Unntak fra de økonomiske vilkårene når advokatutgiftene blir høye
I enkelte tilfeller kan det gjøres unntak fra de økonomiske vilkårene for behovsprøvd fri rettshjelp, jf. §§ 11 fjerde ledd og 16 fjerde ledd. Vilkåret er at søkerens utgifter til advokatbistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Dette innebærer at søkerens utgifter til juridisk bistand må vurderes opp mot søkerens økonomiske stilling.
I G-2005-12 Rundskriv om fri rettshjelp side 21-22, er følgende inntatt om adgangen til dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene:
Dispensasjon fra de økonomiske vilkårene vil bare være aktuelt i saker hvor det blir betydelige utgifter til advokat. Utgiftene må være uforholdsmessig store før det blir aktuelt å dispensere. Prinsippet om forholdsmessighet er en videreføring av tidligere praksis der inntekts- og formuesoverskridelsens størrelse ses i sammenheng med sakens omfang. Jo større inntekts- og formuesoverskridelsen er, desto større må utgiftene være før det er aktuelt å yte fri rettshjelp. En slik forholdsmessighetsvurdering er i tråd med rettshjelpslovens formål, idet den innebærer at det bare kan gis bistand til dem som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å betale for advokathjelp, jf. § 1.
Dette innebærer at det skal mye til for at det gjøres unntak fra de økonomiske vilkårene, men at loven åpner for en slik mulighet der utgiftene til advokathjelp er uforholdsmessig høye i forhold til søkerens inntekt.